Spesialisthelsetjenesten, somatikk (LHF)

Beskrivelse

Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år. Dersom en person legges inn flere ganger i løpet av kalenderåret med samme sykdom/ lidelse, telles vedkommende kun én gang.

For å endre tabellen, åpne "Endre utvalg av...".
Fire måltall er tilgjengelig. Bruk knappen Måltall for å velge:
1. Antall (kun tilgjengelig på landsnivå av hensyn til personvern)
2. Per 1000 = Antall per 1000 innbyggere* per år (andel)
3. Per 1000, standardisert = Antall per 1000 innbyggere* per år (andel), standardisert for alderssammensetning.
4. Forholdstall (Norge=100), standardisert = Forhold mellom fylkets standardiserte andel og landsverdien et gitt år. Eksempler; forholdstall = 130 betyr at fylkets standardiserte andel er 30 % høyere enn landsnivået. Et forholdstall på 87 betyr at fylkets standardiserte andel er 13 % lavere enn landsnivået.

*Omfatter innbyggere i det aktuelle alders- og kjønnssegmentet.

Standardiserte tall anbefales ved sammenligning mellom geografiske områder, og når du ser på utvikling over tid. Hensikten med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alders sammensetning når man sammenligner grupper i tid og rom.

Data på sykehusinnlagte omfatter flere indikatorer. Beskrivelsen av dataene vil derfor gjelde flere sykdomsgrupper. Følgende grupper av hoveddiagnoser (ICD-10) er presentert:
Sykdom i muskel- og skjelettsystemet og bindevev (M00-M99)
Personskader (S00- T78) (Utvidet definisjon - inkluderer også forgiftninger. Tidligere har denne gruppen kun omfattet S00-T35)
- Hodeskader (S00-S09)
- Hoftebrudd/lårbensbrudd (S72.0-S72.2)
- Forgiftninger (T36-T65)
KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom) (J44)

Tidligere endringer:
I Norgeshelsa statistikkbank er det fra og med desember 2017 benyttet et annet grunnlag for uttrekk av statistikken på sykehusinnlagte (fra NPR). Grunnlaget for uttrekket er fra da basert på avdelingsopphold (ikke fleravdelingsopphold) og i tillegg både hovedtilstand 1 og 2. Alle årganger (hele tidsserien) er beregnet etter dette uttrekket. Det innebærer at dataene publisert etter desember 2017 ikke er sammenliknbare med data tidligere publisert i statistikkbanken og i folkehelseprofiler for 2012 -2017.

Tidligere har tall på indikatorene «Hjerte- og karsykdommer (I00-I99)» og «Iskemisk hjertesykdom (I20-I25)» vært tilgjengelig i denne tabellen. Disse finner man nå under tabell "Hjerte- og karsykdom" under «Hjerte- og karsykdom, indikatorer».

Tidsserien for lårbensbrudd (S72) ble i 2016 avsluttet, og erstattet med hoftebrudd (S72.0-S72.2, brudd i lårhalsen eller like nedenfor). I stedet for den tidligere betegnelsen "lårhalsbrudd" brukes nå "hoftebrudd" fordi dette er mer i tråd med den betegnelsen som brukes i andre land (Hip fracture). Endringen er innført for hele tidsserien.

Full tittel

Spesialisthelsetjenesten, somatikk (LHF)

Identifikasjonsnummer

personskader-nprsomatikk-templat

Kilde

Navn Tilknytning Forkortelse Rolle
Norsk pasientregister (NPR)

Datadistributør

Navn Tilknytning Forkortelse
Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI

Versjon

Engelske metadata lagt inn jan-2015 fra manus (STBJ).
KOLS-kubeoppsettet lagt ut med KOLS i Sections og egen indikatortittel jan-15 (STBJ). De fire andre har felles tittel.

Dato: 2018-11-13

Ansvarsuttalelse for versjon

I de tilfellene det krypterte fødselsnummeret mangler og det er erstattet med et løpenummer basert på basert på institusjons- og pasientnummer er det fare for at pasienter som er i kontakt med ulike institusjoner inngår i statistikken flere ganger.

Forskjeller i bruk av sykehus kan gjenspeile ulik henvisningsterskel i primærhelsetjenesten, ulik tilgjengelighet og praksis fra sykehusenes side bl.a. mht. reinnleggelser og poliklinisk aktivitet samt ulik sykelighet. De eldres sykehusbruk kan i tillegg bli påvirket av kapasiteten til helse- og omsorgstjenesten.

Ved sammenligning av fylker bør man være oppmerksom på at:
· Forskjeller kan skyldes ulik organisering av tjenestene (omsorgsnivå innen sykehus, funksjonsfordeling).
· Data fra privatpraktiserende spesialister og rehabiliteringsinstitusjoner som ikke er godkjent som sykehus er ikke inkludert. For enkelte pasientgrupper kan forskjeller mellom områder derfor skyldes bruk av institusjoner og behandlere utenfor sykehus.
· Forskjeller kan skyldes ulik registreringspraksis.

Kommentarer

Standardiseringsmetoden som er benyttet er direkte standardisering med fast standardbefolkning som referanse. Standardbefolkning er summen av menn og kvinner i 5-årige aldersgrupper per 1. januar 2012.

Nøkkelord

Geografisk nivå

Landet, helseregioner og fylker

Kjønn

Kjønn samlet, menn og kvinner

Aldersgrupper

Alle aldre 0-14 år, 0-44 år, 45år +, 45-74 år, 75 år +.

Tidsperioder

2010-2017

Datatype

Statistikk basert på færre enn fem tilfeller skjules av personvernhensyn. Der befolkningssegmentet som tilfellene er hentet fra er mindre enn 10, skjules også tallene av personvernhensyn. I tillegg skjules statistikk for en undergruppe dersom tallet for denne undergruppen, sammen med tallet for overgruppen, kunne vært brukt til å utlede et tall som er skjult av personvernhensyn.

Dersom mer enn 20 prosent av tallene i en tidsserie er skjult av personvernhensyn, skjules hele tidsserien for ikke å skape et skjevt inntrykk av situasjonen i kommunen. Tidsserier skjules også der mer enn 50 prosent av tallene i tidsserien er basert på 6 eller færre tilfeller.

Oppdateres

Årlig

Innsamling

Når pasienter får behandling i et sykehus blir en rekke opplysninger registrert ved behandlingsstedet. Et utvalg av disse opplysningene sendes til Norsk pasientregister. Antall pasienter i løpet av et kalenderår blir beregnet ved hjelp av kryptert fødselsnummer. Der hvor kryptert fødselsnummer mangler blir dette erstattet med et løpenummer basert på institusjons- og pasientnummer.

I Norgeshelsa er datagrunnlaget for somatiske sykehus avgrenset til dag- og døgnopphold.

Datakvalitet

Ved mottak av data utfører Norsk pasientregister kvalitetssikring av dataene. Det utføres tester som blant annet sjekker for logiske feil og manglende opplysninger. Feil og mangler meldes tilbake til avsender, som retter feilene i sitt system og sender korrekte data tilbake til registeret.

Så langt NPR har mulighet til å kontrollere mottatte data, anses aktivitetsdataene for somatiske sykehus å ha god kvalitet når det gjelder kompletthet i koding i enkelte administrative variabler. Dette gjelder de variabler som må være utfylt for at dataene skal kunne grupperes i DRG (DiagnoseRelatert Gruppe).

Til tross for lokal og sentral kvalitetssikring av pasientdata, er det svakheter ved statistikken knyttet til to feilkilder. Den første gjelder rapporteringens kompletthet. Spørsmålet er om alle pasientopphold har blitt meldt fra sykehusene til pasientregisteret og om samme opphold kun har blitt meldt én gang. Kompletthet kan også knyttes til hvert enkelt kjennemerke/variabel i registeret. For eksempel i hvor stor andel av oppholdene det foreligger opplysning om hva pasienten ble behandlet for. Den andre hovedtypen av feil gjelder sammenlignbarhet og kvalitet på rapportert informasjon, for eksempel vedrørende hovedtilstand (diagnose) og liggedøgn per opphold. Endringer i definisjoner, skifte av sykdomsklassifikasjon og forskjeller i sykehusenes morbiditetskoding kan påvirke sammenlignbarhet og kvalitet.

Bosted er korrigert der det er funnet avvik mellom NPR og folkeregisteret. Det er imidlertid noen begrensninger knyttet til eventuell flyttedato eller død. Hvis pasienten har flyttet før innleggelsesdato er det brukt data rapportert fra sykehuset. Hvis data i NPR mangler eller er ugyldig (uavhengig av om pasienten har flyttet) brukes data fra folkeregisteret. Dersom en pasient er innlagt to ganger i løpet av et år med bosted i to ulike fylker, så telles vedkommende som én person i begge fylker. I landstallet er det tatt hensyn til flyttinger, så her teller vedkommende kun én gang.

Begrensninger

Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen.

For følgende vanlig forekommende og forebyggbare sykdomsgrupper kan sykehusinnleggelser i tillegg gi en pekepinn på potensialet for forebyggende innsats:

Personskader etter ulykker: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet, er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Ulykker er den viktigste årsaken til dødelighet for personer under 45 år. Blant ungdom og unge menn forårsaker transportulykker både redusert helse og tapte liv. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Det er et betydelig potensial for forebygging av ulykker, og en reduksjon av ulykker vil kunne gi en solid helsegevinst i befolkingen. Pasienter innlagt på sykehus med personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene.

Hoftebrudd: De fleste hoftebrudd rammer eldre og skyldes redusert beinmasse (benskjørhet) kombinert med et fall.

For de sykdomsgrupper hvor det finnes andre datakilder vil Norsk pasientregister være et supplement.

Relatert materiell

Folkehelserapporten: Skader og ulykker i Norge

Fakta om kronisk obstruktiv lungesykdom (kols)

Muskel- og skjeletthelse

Giftinformasjonen

Metadata Index

Dette er metadata-indeksen for en Nesstar Server.

Nesstar er et verktøy for analyse, visualisering og nedlasting av datasett.
Bruk knappen "Utforsk datasett" for å åpne datasettet.